Strict Standards: Only variables should be assigned by reference in /home/bullsriu/public_html/plugins/system/images/images.php on line 24

Strict Standards: Only variables should be assigned by reference in /home/bullsriu/public_html/plugins/content/images/images.php on line 143

Strict Standards: Only variables should be assigned by reference in /home/bullsriu/public_html/plugins/content/images/images.php on line 148
Kennel Bullsunique - Bulls Unique Bianca aka Kono

19.06.2013

Nå har det gått nesten en måned til og Kono har blitt 14 uker. Utrolig hvor fort tiden går. 
Hun har nå begynt å roe seg litt med barna og skal ikke henge i klær eller kroppsdeler for enhver pris. Hun er fortsatt med på jobben hver dag og der har hun rutinene inne. Dagene går med til å sove i buret, bortsett fra noen lufteturer. PÅ morgenen når vi kommer må hun ha en hilserunde før hun roer seg i buret.

Kono er veldig lærevillig og kan alle øvelsene vi trener på. Hun er fortsatt litt for opptatt av ting rundt seg når vi er på kurset og klarer ikke helt å holde kontakten med meg, men det viktigste er at hun kan det i hverdagen. På kurset er hun gjerne litt "slapp" i utførselsen. Det er nesten som hun sier "jeg kan jo dette, så hvorfor må vi holde på med dette når det er så mange andre spennende valper her"
Etter kurset har vi gjerne en lekerunde med de andre valpene. Hun og Jenny er minst på kurset men det beste er å leke med Dexter, Eurasieren og Labradoren, og gjør ingenting av å havne under disse tre i full lek. Jenny er også veldig morsom å leke med, men der hender det det blir litt mer alvor innimellom.

Hun er veldig glad i mennesker og andre hunder. Hun viser fortsatt underdanighet i møte med andre hunder og oppfører seg som hun skal. 

Kono er glad i skogen og stranda og vi går ett av stedene hver dag. I skogen løper hun løs og vimser rundt. Hun har blitt flink til å komme på innkalling og holder seg i nærheten, spesielt hvis gutta er med. Da kommer hun med en gang de roper og går stort sett sammen med dem. Hun synes de er veldig kule. 

I går fant jeg henne på fanget til minstemann med nesa langt ned i et isbeger han hadde spist. Han hadde gitt henne klar beskjed om at isen var hans og holdt henne unna. Når han var ferdig fikk hun begeret. Da lå hun veldig fornøyd på fanget og slikket i seg restene. 

Ellers er vi veldig fornøyde med den lille frøkna vår.

På tur i skogen med far


I full lek med de andre valpene og Dexter på kurset


Kono og den eldste katten Valentino

24.05.2013

Tida flyr, nå har den lille uskyldige valpen vi hentet blitt 10 uker, og er ikke like uskyldig lenger. Hun begynner å bli skikkelig husvarm. Vi har hatt første kveld på valpekurs. Det gikk forsåvidt bra men vi må nok trene litt mer på kontakt med eier. Hun er fryktelig opptatt av alt som skjer rundt henne, men man skal jo være nysgjerrig som valp. 

Vi har også funnet ut at hun er veldig mye mer utholdende enn vi har trodd og har ikke noe i mot "lange" turer. Vi varierer litt mellom å gå langs veien og i skogen. Skogen er veldig gøy, fortsatt så lenge det er tørt. Hun begynner å bli tøffere med vann på bakken, men liker det ikke. 

Hun er fortsatt verdens roligste å ha med jobb. Hun slår seg helt til ro, og bruker mesteparten av dagen til å sove.

 

18.05.2013

17.mai ble en begivenhetsrik dag for den lille valpen vår. Dagen begynte rolig mens eldstemann gikk i tog i byen. Jeg var litt usikker på hvor mye hun skulle få være med på, men til nå har hun ikke la seg stresse av noe. Vi tok henne med for å se toget her på Ringshaug og som vanlig var det en del mennesker og lyd som det skal være 17.mai. Kono taklet dette veldig bra og satt rolig og fint når barna flokket seg rundt henne for å hilse. Hun brydde seg ikke når korpset kom heller. Så gikk vi sammen med menneskemengden opp til skolen. På veien fikk hun hilst på en del andre hunder. Dette gikk også helt flott, og hun gjør som hun skal. Hun viser alle tegn på at hun er underdanig og lar seg snuse på. Så vil hun gjerne leke. Når vi kom til skolen la hun seg godt til rette og sov seg gjennom alt styret.

På kvelden møtte vi Lisa og Fredrik, som hadde med seg Bia, Lennox og Jenny, på stranda. Det ble halvannen time med lek og moro. De løp rundt og herjet alle sammen. Bia tar morsrollen på alvor og både lekte og oppdro Kono. Det var en sliten men fornøyd valp som la seg den kvelden.

Ellers har vi begynt med litt dressur. Foreløpig kan hun sitte, og sitter alltid fint når det er mat, i tillegg til på kommando. Hun kan dekk også med hjelp av godbit, men den sitter ikke helt hver gang enda. På mandag begynner vi på kurs og det blir gøy.

 

Avslappet 17.mai feiring

Lek på stranda med mor og søster

"Dekk"

 

16.05.2013

Nå har Kono vært hos oss litt over en uke, og vi begynner å kjenne hverandre bedre. Hun er en glad liten frøken. Hjemme liker hun å leke i hagen, som vi har måttet valpesikre etter hvert som hun utvidet sitt område til naboenes hager også. Hun har lekt med naboens to Cavalier King Charles hanner og det er supergøy. Hun begynner å bli flink til å gå i bånd og kan sitte når hun får mat. På natta ligger hun i bur på rommet til eldstemann, som hun har gjort fra dag 1. Det lengste hun har pepet er 5 min før det er stille resten av natta.

Vi har vært et par turer i skogen, og det er veldig stas, bortsett fra når det er vått. Vann og våt bakke liker hun absolutt ikke men følger fint med. Når det blir tørr bakke igjen er det akkurat som om hun lyser opp og springer avgårde.

Kono har vært med på jobben hele uka og er bare en drøm å ha med. Når hun kommer ut av bilen vet hun hvor hun skal, går og tisser før hun setter seg fint foran døra og venter på å komme inn. Når vi går inn er det full fart inn og hilse på alle før hun frivillig går inn i buret og legger seg rolig ned. Hun bruker størstedelen av dagen til lading, og gjør ikke mye av seg. I løpet av dagen er det flere lufteturer og turer ut av buret for å hilse på folk og leke litt.

Det går også bedre og bedre med kattene, uten at det har vært noe problem. Hun elsker å løpe etter dem og prøver hele tiden å få dem med på lek. De skjønner ingenting og synes nok hun er litt ekkel. Den eldste hannkatten er den som er roligst og lar seg ikke gire opp. Han er bare overlegen og ser dumt på henne, bortsett fra når hun blir litt for vilter.

Det beste som er er når Sigve legger seg på gulvet ved siden av henne. da skal hun gjerne ha hodet oppå ham.
Det eneste vi har slitt litt med er at hun også blir veldig vilter og får litt overtenning når han leker med henne og da henger hun gjerne i buksebeina hans og nekter å slippe. Sigve har endret litt strategi og reiser seg og går fra henne når hun gjør det, og det skjønner hun. Sigve er nesten den flinkeste av oss til å behandle henne riktig og tar oppgaven som hundeeier på alvor.

 

Å dele maten er fint

 

11.05.2013

På fredag var Kono med på jobben for første gang. Nytt sted og masse nye mennesker. Hun hilste på alle med hele kroppen, og sjarmerte alle i senk. Planen er at hun skal ligge i bur rett ved siden av der jeg sitter. Hun syntes veldig synd på seg selv de første gangene hun ble puttet inn i buret, men roet seg etter hvert. Resten av dagen la seg hun seg bare ned og slappet av de gangene hun måtte i buret. Hun ble utsatt for masse lyder, bråk, mennesker som gikk forbi og alt annet som skjer på en arbeidsplass. Dette taklet hun uten problem. En stolt matfar som tok med valpen hjem den ettermiddagen. I morgen er det ny arbeidsdag for både henne og meg.

I dag var hun på sin første tur i skogen. Det var kjempegøy. Hun løp som en gal og undersøkte ting. Hun fulgte etter oss så godt de små beina klarte, men holdt godt følge med oss. Vi fikk trent litt på lett innkalling og hun kom for godbit hver gang.

Hun er ikke veldig begeistret for å gå i bånd på asfalt men ikke noe problem på annet underlag, så vi får trene på det.

 Første tur i skogen

08.05.13/09.05.13

Da var dagen endelig her. Det ble en lang dag på jobb. Så var det full fart hjem og komme oss avgårde til Silje og Morten. Etter papirarbeid og hyggelig prat var det på tide å komme oss hjem med det nye familiemedlemmet. Vi fikk med en flott perm med masse informasjon, teppe, halsbånd, leker og fòr. Inn i buret med valpen (med teppet vi fikk med) og så kjørte vi. Kono peip de to første kilometerne så la hun seg til å sove, helt til vi var hjemme.

Hjemme ventet kattene og vi var veldig spente på hvordan det skulle gå. Kono ble satt på gulvet og begynte med en gang å undersøke huset. Kattene lå på sofaen og kikket. Ingen tegn til aggresjon, bare litt skepsis fra begge sider. Kono hadde jo ladet i bilen så det var leke-tid med en gang. Hun og barna lekte både inne og ute.

Så var det leggetid, og Kono ble lagt i buret som står ved siden av senga til eldstemann. Hun synes veldig synd på seg selv i hele 3 minutter, så var det stille resten av natta. Og finnes det noe bedre enn å bli møtt av en hund som logrer med hele kroppen når man står opp?

Hun har fått to måltider og kastet seg over maten begge gangene. Skikkelig matvrak. Hele oppførselen hennes vitner om en veldig trygg valp. Vi har også begynt båndtrening og det var litt biting i båndet i begynnelsen, men så var det over.

 

 Sigve og Kono i vanlig positur

 

05.05.13

I dag var det siste rene besøket før Kono flytter hjem. Vi hadde noen timer i flott vårvær hos Silje og Morten med valpene ute. De løp rundt og herjet og koste seg. Bia var der og oppdro dem som en mor skal. Etter hvert kom Shabbas og Kine ut også. Valpene var borte hos både "bestefar Shabbas" og "tante Kine". Fint å se hvordan store og små omgikk hverandre som den naturligste ting i verden. Gutta våre koste seg med hundene, selv om det må sies at minstemann var mest opptatt av å leke med lekene til Lasse. Han prøvde å få Kine med og leke, men hun hadde ikke lyst. Hun skjønte vel at man må ta det litt med ro med små mennesker. Nå gleder vi oss bare til å få henne hjem.

Kono prøver å få med Shabbas på tur

04.05.13

I dag hadde vi siste innspurt av innkjøp til Kono. Det er litt greier man trenger. Det meste var på plass men det er alltid noe mer man trenger. Så er det alt det som er kjekt å ha, og det er det ikke lite av. Det er litt som om å få baby. Men nå er vi klare til hun kommer. Fire dager igjen....

03.05.13

Alt sammen startet våren 2012 for oss. Vi hadde snakket løst om å få oss hund lenge, men ikke bestemt om vi skulle og langt i fra hvilken rase.

Noen vi kjenner hadde et kull med Tibetansk Spaniel og vi dro en tur for å se på valpene. Bare for moro skyld. På gården der valpene var, var det også ei lita staffe-tispe. Jeg har alltid vært svak for rasen, men hadde ikke tenkt på den før da. Da tenkte jeg at skulle vi ha hund hadde jeg veldig lyst på staff.

Vi begynte å lese om rasen og fant ut at det måtte være rasen for oss.  Vi bestemte oss for å dra på utstillinga i Sandefjord for å se om vi kunne snakke med noen som hadde staff og bli litt kjent med rasen. Der møtte vi mange staffer, alle like herlige. Store tøffe hannhunder som la seg på ryggen når gutta våre på 8 og 4 kom bort for å hilse. Tilfeldighetene ville det slik at vi kom i kontakt med Fredrik Askim og Bia. Jeg så henne og synes hun veldig fin. Fredrik dyttet  oss videre til Morten Valdok. Han ba oss ringe Silje og var rask til å gi oss nummeret.

Vi gjorde som han sa og vi ringte Silje. Vi hadde en lang hyggelig samtale som endte med at vi avtalte å besøke dem. Vi dro opp hele familien og ble møtt av familien Valdok og Lisa som var Bias fôrvert. Hun hadde tatt med seg Bia så vi skulle få hilse på henne. Vi hadde en veldig hyggelig stund der og hele familien var sikre på at det var staff vi skulle ha. Vi ble også fortalt at Bia skulle parres til høsten.

Vi var og kikket på to andre kull men det første kullet var leveringsklare rett før vi hadde planlagt ferie, og den valpen vi falt for var holdt av. Det andre kullet var bare ikke aktuelt. Vi bestemte oss da for å vente. Vi var ganske klare på at vi aller helst ville ha valp etter Bia.

Så ble Bia parret og vi ventet i spenning, helt til Silje kunne fortelle at hun dessverre var tom, men at de skulle prøve igjen. Vi bestemte oss for ikke å ha dårlig tid så vi ventet. Bia ble parret igjen, og denne gangen satt det.

Når det nærmet seg nedkomst sendte jeg Silje en melding og lurte på hvordan det gikk. Jeg ble veldig overrasket da hun svarte at hun regnet med at det kom til å skje noe i løpet av noen timer. 13.03.13 fikk jeg melding fra Silje om at valpene var født. Det var to tisper og en hann.

 

Silje inviterte oss opp når de var rundt en uke gamle. I bilen på vei opp snakket jeg med barna om at de måtte være helt rolige og at mammahunder passet på valpene sine og kunne være litt skeptiske til fremmede. Det som møtte oss var Bia som kom logrende og skulle hilse. Det var akkurat som om hun sa «kom og se på valpene mine».  Gutta fikk lov å gå opp i kassa, men minstemann hadde jeg klart å skremme på vei opp så han satt utenfor og kikket opp i kassa på de små nurkene. Eldstemann klatret lykkelig oppi kassa og koste med både valpene og mor, som synes at han burde kose mest med henne og ikke de små valpene. Ved neste besøk var skepsisen helt borte og han kom seg opp i kassa han også og koste med både valpene og Bia.

 

Det har aldri vært nei å få fra Silje og Morten når vi har spurt om å få komme og besøke valpene, så vi har vært der mer enn en gang i uken. Det har vært like hyggelig hver gang. Mange takk til dem for det. Vi har fått følge valpen vår helt fra start.

Nå er det bare få dager til vi skal hente vår lille jente og vi gleder oss masse.